De fleste av oss i det vestlige samfunnet er kjent med ideen om roboter som støvsuger eller klipper plenen for oss. Det er ofte nok at vi bare ikke egentlig tenker på det. Men hva med besteforeldre på sykehjem som koser sine små sellignende roboter? Høres dette rart ut?
Hva om du møtte en robot så mye som et menneske at du ikke la merke til den før den begynte å bevege seg? Er dette for skummelt? Så du har kanskje ikke vokst opp i Japan.
“Av historiske og kulturelle grunner synes de fleste japanere at det er mye lettere å akseptere robotteknologi i hverdagen,” forklarer Roger André Søraa fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Søraa leverte nylig sin masteroppgave om forskjellige typer roboter i Japan og hvordan vanlige japanere ser dem annerledes enn de gjør i vestlig kultur. Han tilbrakte ett år feltarbeid i Japan.
“De fleste japanere vokser opp med roboter i popkulturen gjennom manga og anime, som er japanske komedier og filmer, akkurat som vi vokste opp med Donald Duck,” sier Sora.
Roboter som veiledere
I Japan har forskere eksperimentert med roboter på sykehjem i årevis, spesielt for personer med demens. Spesiell suksess på japanske sykehjem har vært enkle “kosroboter” som du kan bruke til å klemme hverandre når som helst.
Paro, en godt likt sel, er spesielt populær blant barn og eldre sykehusfolk i Japan. Frimerket tilpasser sin oppførsel til brukerens reaksjon. Disse elskelige robotene blir også brakt til Norge.
Søraa mener roboter blir brukt mer og mer i Norge også. I dag gjør de fleste roboter i Norge støvsugings- og rengjøringsrobotene som hovedsakelig hjelper husarbeid. Men Søraa tror vi snart vil bruke roboter som personlige assistenter og omsorgspersoner, men kanskje ikke så mye i Japan. Japans befolkning synker raskt og anslås å være omtrent halvparten av sin nåværende størrelse innen 2100. På grunn av Japans strenge innvandringspolitikk har roboter blitt avgjørende for visse typer oppgaver.
Belønning
Telenoid er en “klemmerobot” med nøytrale ansiktsuttrykk som, i kombinasjon med stemmechattprogrammet, skal skape en fysisk tilstedeværelse. For eksempel kan en bestefar holde en robot mens barnebarnet hans snakker på Skype, og får bestemoren eller bestefaren til å føle at de holder noen som er kjære for dem. Kanskje ikke så bra som originalen, men det er definitivt bedre enn ingenting.
Hele poenget med roboter er at de er et tillegg, en bonus. De vil aldri kunne erstatte menneskelig kontakt og vil aldri prøve. Det viktige poenget er å legge til det. For de fleste av oss vesterlendinger virker Telenoid litt skummel, men ideen er at det nøytrale ansiktet skal hjelpe brukeren til å forestille seg en elsket i stedet.
“Ideen bak designet er et tomt skall som alle kan representere,” sier Søraa.
Tradisjon og religion
For de fleste japanere blir ikke ordet “robot” automatisk assosiert med ordet “fiende.” Ikke tenk på terminatoren automatisk. Japan har hatt nyttige og morsomme roboter i lang tid. Mekaniske karakuri-dukker har eksistert siden 1830-tallet.
Japanerne er vant til menneskelignende ting, men det er de ikke, men vi er vant til å tenke på roboter som om de ville drepe oss, forklarer Søraa.
Shint kan også ha noe å gjøre med det. Det er en religion som har hatt stor innvirkning på det moderne Japan. Kami betyr en gud, ånd eller fenomen som skal tilbedes. Cami er noe naturlig, men likevel unikt. Keiseren blir tradisjonelt sett på som en kami.
Kanskje dette konseptet hjelper japanerne til å akseptere noe som ikke er hva det ser ut til.
Professor Per Ostby og lektor Stig Kvale hadde tilsyn med Souras MA-forskning. Ostby innser at vi er langt fra å akseptere roboter i det vestlige samfunnet, og er enig i Suris konklusjoner.
“Dette viser kulturens enorme innflytelse på teknologi og hvordan samfunnet ser på teknologi,” sier Ostby.