Nye sykepleieorienteringstaktikker i teamsetting

Sykepleiere blir tildelt et team for å ta seg av en delt gruppe pasienter i teamsykepleiemodeller. For å gi helhetlig pasientbehandling, utfører hvert teammedlem spesifikke oppgaver knyttet til funksjonen deres. Autoriserte praktiske sykepleiere (LPN) og ulisensiert hjelpepersonell (UAP) kan være en del av et team som er overvåket av en registrert sykepleier (RN). I en kritisk avdeling kan mindre erfarne eller ikke-kritiske RN-er tildeles et team ledet av en erfaren akuttmedisinsk RN.

Hvert teammedlem har en kritisk rolle å spille. Personlig pleie, overvåking av vitale tegn, distribusjon av middagsbrett og andre aktiviteter utføres ofte av UAP-arbeidere. LPN-er gir resepter, hjelper UAP eller RN etter behov, og gjennomfører tekniske prosedyrer som plassering av urinkateter. RN fungerer som teamleder, fullfører vurderinger, administrerer behandlingsplanen og gir i mange situasjoner også en orientering til påkommende sykepleiere.

Hvilken rolle spiller en nyutdannet sykepleier?

På dette viktige tidspunktet i helsevesenets historie går mange ferske sykepleiere inn i bransjen. I mange tilfeller mangler de evner til å påta seg fulltidsprosjekter eller fungere som teamledere. På grunn av restriksjoner på sykepleierskoler under pandemien, kan deres endelige kliniske rotasjoner ha blitt begrenset. De kan ha hatt svært lite faktisk pasientinteraksjon og bare hatt noen få muligheter til å praktisere kritiske sykepleieferdigheter på ekte pasienter.

I noen tilfeller kan virtuell virkelighet eller simulering ha erstattet personlige kliniske sesjoner. Som et resultat, selv etter å ha fullført konvensjonelle orienteringsprogrammer, sliter mange nyutdannede sykepleiere med å gjøre vurderinger, prioritere omsorg ved å bruke kritisk tenkning og utføre viktige sykepleieferdigheter som innsetting av urinkateter og sikker legemiddeladministrasjon.

Teamstrategier for sykepleierorientering har mange fordeler.

Innovative tilnærminger er nødvendig for å fremme effektive sykepleieorienteringsprogrammer, gitt utfordringene til nyutdannede sykepleiere og økt bruk av teamsykepleiemodeller. Både for læreren og de orienterte kan det å samarbeide med den uerfarne, nyutdannede RN med en annen RN føre til følelser av fiasko og misnøye.

Å utvikle teamstrategier for orientering kan derimot føre til at den nyutdannede sykepleieren tilegner seg kompetanse raskere, med mindre utbrenthet og arbeidsbelastning for alle deltakerne. Ved å la den nye RN praktisere og polere kritiske ferdigheter som ikke er sementert i sykepleierskolen, kan det å bruke kunnskapen og evnene til LPN og UAP for å hjelpe nyutdannedes overgang til praksis føre til økt suksess.

Den nyutdannede RN kan være sammenkoblet med andre teammedlemmer, for eksempel en LPN eller en sykepleierassistent, for å øve og forbedre sykepleieevnene deres på hvert nivå. Nyutdannede sykepleiere kan lykkes på hvert orienteringstrinn med en teamorienteringsstrategi. Å tilbringe tid med hvert teammedlem kan bidra til å bygge en høy stemning i enheten ved å fremme relasjoner og en generell teammentalitet.

Hvis enheten eller etasjen din har høy turnover, utilstrekkelig sykepleieorientering eller andre problemer, kan det være på tide å revurdere hvordan nyutdannede sykepleiere undervises og hvem som er involvert i prosessen.